Tilbake fra Tyrkia … nå Oman

Det har vært en fin liten uke i Tyrkia. Først ble det noen dager i Istanbul, før turen gikk til Ankara, så Istanbul igjen. Kort oppsummert var det herlig mat og mye jobb.

Eksotiske byer eller ei, føyer turen seg inn i rekken over forretningsturer. Ikke rent sjeldent består dette av flyvninger over natt eller på relativt ugunstige tider (mitt fly til Istanbul gikk kl. 03.35 fra Dubai – det blir liksom ikke skikkelig søvn verken før eller etter det). Hotellene er ofte fine, men de er også bemerkelsesverdig like – uansett hvor i verden man er. Skjønner ikke hvorfor de internasjonale hotellkjedene ikke kan ha en liten lokal touch?! Jeg skjønner til en viss grad fordelen med at man uansett hvor man er i verden kan vite omtrent hva som venter en når en booker innenfor en bestemt kjede. Men man kunne jo endret noen små detaljer, og likevel beholdt nok til å treffe visse forventninger til kvalitet og innhold.
Uansett, i det noe sjelløse (men veldig flotte) hotellet jeg bodde på i Istanbul hadde jeg like fullt et fint lite øyeblikk. Jeg satte meg ned i hotellrestauranten for å innta en litt sen middag. Og hva er det jeg hører? Jo da, i den relativt tomme restauranten er det en norsk/dansk gruppe på rundt 10 høylytte personer. Jeg fordyper meg ned i ny utgave av Economist som jeg akkurat hadde lastet ned på min iPad. Bestiller drikke og mat, og leser videre. Da kom tre svensker og satte seg på bordet ved siden av. Vel, jeg var jo tross alt i Europa. Litt rart, men ikke spesielt urovekkende at det var 70-80% skandinaver i den lille restauranten. Det var det neste som nesten satte meg ut litt. Jeg titter over til nabobordet. Der har det kommet en annen forretningsreisende (tydeligste tegn: spiser alene) omtrent på min alder. Han sitter like fordypet i sitt lesebrett som jeg i mitt. Og jaggu har han ikke bestilt samme drikke som meg (Cola light og en flaske vann). Ikke noe innmari rart med det. Men jaggu hadde han ikke bestilt akkurat samme forrett som meg, også. Jeg satt da altså midt i et lite skandinavisk selskap, og med en nabo som gjorde, drakk og spiste akkurat det samme som meg. Eneste forskjell mellom oss var at han lå en halvtimes tid etter i løypa. Det virket nesten som avtalt spill. Jeg spiste imidlertid opp og hastet av gårde for litt etterlengtet søvn. Antar at skandinavene ble mer høylytte med inntak av vinen … og at gjesten på nabobordet hadde en relativt god lasagne til hovedrett.

Jeg kom tilbake til Dubai nå i morges, og skal tilbringe noen timer i byen før turen går til Muskat, Oman. Det er riktignok bare en liten dagstur det er snakk om dit. Resten av uken går med til å fikse et visum her i Dubai, og et nytt land jeg ikke har vært i tidligere. Mer om det senere! Fortsatt god helg, folkens!

Tilbake til Europa … men fortsatt et stykke hjemmefra

I morgen drar jeg tilbake til Europa … såvidt det er. Det aller meste av kommende uke tilbringer jeg i Tyrkia. En av våre partnere har et roadshow, og jeg er kalt inn for å hjelpe til. Som sist jeg var i Tyrkia blir det først noen dager i Istanbul, så en kort tur til Ankara. Sistnevnte er jo en skikkelig innlandsby, på 850 m.o.h. – så på denne tiden kan det bli litt friskt. Kanskje jeg får brukt vinterjakka igjen. Det hadde jo vært gøy.

Da jeg skulle bestille flybillettene fikk jeg et lite crash-course i flypriser. Og jøjjemeg, hvem er det som bestemmer prisene på billetter? I utgangspunktet skal jeg jo på en måte fly to runder tur/retur – Dubai-Istanbul og Istanbul-Ankara. Ettersom sistnevnte var den mest kritiske (med spesielle krav til avgang-/ankomsttider) tenkte jeg det var greit å starte med dem. Som sagt så gjort. Reisebyrået kunne rapportere tilbake en pris på kr. 4.150,-. Litt stivt synes jeg vel dette var, spesielt med tanke på at det er en relativt kort innenriksflight – og det er tallrike avganger, så det kan vel neppe være et ekstremt kapasitetsproblem. Litt nervøs for hvor dyr denne turen kom til å bli, ba jeg reisebyrået sjekke reisen under ett (gjerne med de samme innenriksflightene) - altså med start og slutt i Dubai i stedet for ‘bare’ Istanbul-Ankara. Og da, vettu, selv om det var akkurat samme selskap og flighter ble totalprisen bare drøye 3.550,-! Ergo, hvis jeg bare ville kjøpe A kostet det langt mer enn om jeg kjøpte A+B! Og da er jo B både større og burde være langt dyrere… Forstå det den som kan!

Men nå er altså billetter i boks, og det blir Tyrkia neste! Gleder meg litt, både Istanbul og Ankara er fine byer. God mat, hyggelig folk etc. Dette blir nok storveis!

Innhentet av sin samtid

Først av alt; en forsinket godt nyttår-hilsen til alle - store og små!

Det siste året, kanskje lenger, har jeg mang en gang måtte ta en liten forsvarstale. Jeg gjorde noe mange fant ubegripelig. Noen trodde jeg kanskje likte nye tekniske ting, fulgte med på det som skjedde rundt meg … og så kunne jeg likevel svikte dem så totalt. Bomme sånn i min egen tid. I vår digitale tidsalder. “Hæ?! Erru’kke på Facebook?” Så måtte jeg plutselig forsvare meg for hvorfor jeg hadde valgt å ikke være der? Jøjjemeg, spør du meg er det vel snarere hvorfor man har valgt å registrere seg som kunne vært spørsmålet!

Det har egentlig fungert som et litt artig samtalemene. Man blir liksom noe rart og ukjent for enkelte. Litt prehistorisk. “Men hvordan får du med deg fester og arrangementer?”. Man må liksom forklare at gode venner ringer eller sender tekstmelding hvis det er noe på gang. Eller sender en mail. Eller møter deg og forteller det ansikt til ansikt. Når man tenker etter finnes det jo tross alt flere måter å kommunisere på. Noen har trodd at det har vært av grunner som personvern. “Man kan gå inn og sette adgangsnivåer. Begrense her. Åpne der.” Jada, det går sikkert fint det – men det er ikke derfor jeg ikke har vært der, heller. Jeg har rett og slett ikke hatt en fantastisk god grunn til å bruke mange timer på det – med så mye annet å bruke tiden på. Synes egentlig at jeg har levd 30 gode år uten.

Nå kom det imidlertid opp et par gode grunner. Som blant annet at det ble forventet på jobb at vi tok del i 2011 og hva det måtte medføre. Tydeligvis inkluderte det digitale medier. Det er flere private grunner også, men jeg har brukt for mye energi på å forklare hvorfor jeg ikke gjorde det før til at jeg orker å gå inn på dem nå. Det første i alle fall til at jeg registerte meg her rett før helgen. Og jeg må jo innrømme … litt gøy er det jo.

Planen er dog å fortsette å blogge litt her, om enn kanskje noe mer sporadisk. Så følg med, både her og der.